Bokmålsordboka
uslokkelig, uslukkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uslokkelig | uslokkelig | uslokkelige | uslokkelige |
| uslukkelig | uslukkelig | uslukkelige | uslukkelige |
Betydning og bruk
mest i overført betydning: som ikke kan slokkes eller stilles
Eksempel
- et uslokkelig vitebegjær